Logg inn 
  • Søk:



  • NAF / Artikler / Diverse / Hvordan fiskene satte akvaristen i lek!




    Hvordan fiskene satte akvaristen i lek!

    Oppdrett er ofte prestisjefylt i akvariekretser. Seriøse artikler forteller om hvordan den erfarne akvarist, etter grundige forberedelser og alle kunstens regler, ”setter fiskene i lek”.

    Hos meg må jeg bare innrømme at det heller er omvendt. I snart et års tid har jeg hatt et par kampfisk gående i et lite akvarium, med planer om at jeg ”en vakker dag” skulle sette dem i lek og prøve meg på å få opp noen få unger.

     

    Nå kom den vakre dagen av seg selv her for noen uker siden. Da tropevarmen slo akvaristen fullstendig ut, skaffet den samtidig ypperlig lekstemperatur for guramier. Skumredet ble antagelig bygget i noe plantesnar i akvariets bakre hjørne.  I følge bøkene skal pappa kampfisk være en ypperlig barselpleier - det stemmer sikkert. Men jeg så ingen ting av det hele!

     

    Først da en frittsvømmende yngel i kommaformat ble observert, våknet akvaristen! Foreldrefiskene ble fanget opp og plumpet over til et par sverddragere med halvstore unger. (jeg tok en sjanse der, men det gikk bra). Og så var det å lete fram tubeinfosorier – jeg er svært fornøyd med å bruke Liquifry nr 1 - for eggleggende. Det gikk en ukes tid med denne barnematen, til jeg for noen dager siden synes det var tid for å tørke støv av artemiaklekkeriet mitt. To brusflasker i en bøtte med vann (inkl. varmekolbe vinterstid) og en luftpumpe med togreinet utløp.

     

    Så nå er akvaristen i gang. Flaskene klekker bra på 1,5 døgn uten varmekolbe. Hver flaske brukes til to foringer, Og dermed greier jeg å få til tre foringer daglig, som gjør at yngelen svømmer i mat flere timer av gangen etter hver foring.

     

    Det er rart med det. Det er moro å se alle naturfilmer på TV’n, med glimrende fotografering og kommentarer. I sommer har jeg kost meg med mange av dem. Ofte unike opptak av skapninger en aldri har sett før.

     

    Men det er nå spesielt å følge sin egne spede liv, små gylne kuler med gjennomsiktig hale, mens de sluker artemiane en for en. Jeg kan nesten se hver enkelt matbit som røde kuler i magesekken deres. Spenningen ved om en i det hele tatt får noen til å vokse opp, må også oppleves.

     

    Akvariet står litt høyt, så der sitter jeg da, med lupe og knekt nakke, for å følge med som best jeg kan. Lupen gir meg innsyn i et helt lite mikrokosmos, men et mylder av infusorier som er mye mindre enn artemiane. Det er spennende å tenke på hvordan slike små liv er starten på en rekke næringskjeder.  

     

    Til tross for lupen er det ikke bare lett å følge kampfiskungenes tilvekst. Dessverre har de godt syn og smetter gjerne unna når jeg er for nærgående.

     

    Det er ikke noe stort kull, sikkert ikke mer en et par titall unger. Så antagelig blir det ikke noe stort problem å skille ut de få hannene som måtte vokse opp og gi dem plass i andre akvarier. Men, når artemiklekkeren likevel er i gang, kunne det vært moro å………….

     

    Ja. kort sagt, det er utrolig hvordan et par driftige fisk og høy sommertemperatur kan få liv i sin eier. Hvordan er det hjemme hos deg? Kanskje har du også fisk som kan få litt fart på interessen for akvariehobbien?

     

     Gro D. Lervik - Drammen Akvarieklubb